Kris Larsen

(senario fra da jeg var i Kragerø)
Det grønne trynet vender seg sakte mot meg. Jeg følte meg fanget og beglodd inne i dusjen og at han kom til å angripe meg hvis jeg blunket. Så jeg gjorde det eneste mulige. Siktet på han med dusjhodet og sprayet han ned i avløpet, håpet jeg... Det viste seg at den ikke døde, men lå å kavet, så jeg siktet igjen og prøvde å mose den nedi. Men han overlevde igjen. Da fikk jeg en følelse at nå måtte han få lov til å leve, så det fikk han. Det var den ''spennende'' lille historien om den grønne-insekt-tingen som jeg kalte for Rambo.

Jeg så gjennom gamle bilder av meg sjøl i stad og BANG! Der var det, det føltest nærmest som en liten oppvåkning. Jeg hadde sett gud. Jeg hadde sett fremtiden. Jeg hadde sett meg selv med bangs og jeg var smokin' sexy!
Denne panneluggløse perioden av livet mitt måtte ta slutt! Jeg gikk skjelvende mot saksen som lå å glitret mot meg, jeg kunne nærmest se fremtiden i det blanket jernet. Jeg måtte klippe meg. Ikke leve dette håret-bakover-livet. Never ever again.
Så jeg lot saksen gli hjennom håret som jeg hadde tenkt å klippe... Svish! og den hadde delt hårene i to. Den ene delen falt livløst ned på bakken. Det pustet ikke mer, det var dødt.

Ok, ok! Jeg tilstår. Jeg er nok skyldig i å juge er, men jeg tokk deg ikke sant, right? Du var skikklig lurt der tenker jeg. Lurte deg trill rundt. Du spiste cornflakes fra hånda mi. Hadde deg i lomma. Osv med flere ordtak/lure senarioer. Men, jeg har klipt pannelugg da, det skjedde bare ikke på den måten.